Den
retoriske situasjonen er tale ved markering av 70-årsdagen for deportasjonen av
norske jøder. Hadia Tajik er det som holder og var tidligere kulturminister
under Stoltenberg regjeringen. Dette styrker etosen hennes med at hun har vært
kulturminister, men også har hun hatt foreldre som har innvandret til Norge som
gjør at hun snakker om personlig erfaring. Hun trenger søker ikke så mye tilitt
siden hun har en så sterk etos i fra før av.
Minnesmerket som det blir holdt tale om |
Hun
søker til vi ikke må glemme hva som skjedde i andre verdenskrig og ikke glemme
hva Hitler gjorde. Hun begrunner hvorfor vi ikke må glemme det med at den
amerikanske forfatteren William Faulkner har sagt at ”Fortiden er ikke død.
Fortiden er ikke engang fortid”. Hun henviser også til at det er fortsatt mange
norske jøder som er redde får å stå fram og begrunner dette med at hver åttende
innbygger har fordommer mot jøder. Dette styrker logos med at hun bekrefter
faktaene som viser at det er sann informasjon og hun dikter ikke opp noe. Hun
bygger også opp argumentene ganske bra som gjør det mer overbevisende.
Dispositio
som er rekkefølgen på argumenta er veldig bra strukturert, som gjør at en blir
overbevist. Eluctio som er stilen det er en mellomstil, det er enkelt språk og
informasjon slik som alle skal vite. Anafor bruker hun som språklige
virkemiddel hun gjentar frihet opp til flere ganger i talen. Hun bruker en kontrast
mellom de norske jødene som er døde og de som lever, og viser til kunstneren
som er vellykket.
I
talen er det brukt veldig mye patos som gjør at det spiller på følelsene dine
og gjør at du blir overbevist uten at du legger merke til det. En blir også
veldig følsom av det hun skriver på grunn av at hun skriver om at de norske
jødene ennå sliter som gjør at vi nordmenn får en skyldfølelse og sympati for
de som gjør at vi vil gjøre en handling som er noe av de viktigste i
retorikken. Mye av de som gjør at vi blir følsomme er at de norske jødene har
det ennå tøft og at de fortjener å være frie de også. Så tar hun frem Victor
Lund som ble en kjent kunster og dette viser jo at de ikke er noe annerledes
enn noen andre mennesker. Hun gjentar
veldig ofte at det er en trist dag for de pårørende og familiene som har
opplevd dette.
Den
retoriske femkanten er hel hun har greidd å fullføre hun har tilpasset talen
til situasjonen, og til mottakerne den er både til de pårørende og de som ikke
klar over hva det er snakk om. Hun bruker ord til rett tid som er Kairos og hun
har en fin balanse mellom disse elementene. Som gjør at hun greier å overtale.
Det
er en veldig bra tale som får frem ting på en enkel måte og at en ikke får med
at en blir overbevist. En blir jo overbevist med veldig mye følelser men det er
jo det retorikk som gjør at en gjør en handling.
Kilder
Powerpoint:
Retorikk
av Annika Roalkvam
Etos-logos-patos
av Annika Roalkvam
Nettsider:
30.04.14
http://no.wikipedia.org/wiki/Hadia_Tajik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar