"Tatoveringer spolerte for jobb"- bloggoppgave 2

Artikkelen handler om Maj Linn Solberg som trodde hun hadde fått en jobb, men når hun skulle ned å skrive under på papirer fikk hun ikke jobben allikevel på grunn av tatoveringene og håret hennes, rektoren mente de hadde enn viss diskurs for både klær og hvordan de ser ut for å jobbe på en skole.

Tatoveringer er en permanent tekning som en har på kroppen. Det blir mer og mer vanlig med tatoveringer, men mange assosierer ennå tatoveringer ofte med noe negativt, slik som det var før med at de var kriminelle som hadde dem. Før var det umulig for folk med tatoveringer å få seg en god jobb. I dag er det veldig normalt, men slik vi kan se i artikkelen så skjer det fortsatt. Konteksten i artikkelen er preget av fordommer om tatoveringer og at det er ikke alle i samfunnet som har godtatt dem ennå.

Konnotasjonen er at hun ser på tatoveringene som en betydning for henne gjerne noe hun har opplevd. Men andre ser på det som noe negativt de har altså ulik konnotasjoner om tatoveringer. Denotasjonen er at hun har tatoveringer på hals, bryst og nakker som de på skolen mente sendte ut dårlige signaler, de ser på det som noe negativt mens Maj Linn ser på det som en semiotikk.

I dagens samfunn skal de ikke dømme etter utseende og vi skal lære opp barna til at vi ikke skal dømme personer etter utseende og at vi kan utrykke oss hvordan vi vil å lære opp barna til å ikke dømme andre før de har blitt kjent med personen. Derfor mener jeg det er feil at hun ikke fikk jobben på grunn av tatoveringene men med ett retorisk perspektiv kunne hun tenkt over det før hun tatoverte seg så mye. Den ikke-verbale kommunikasjonen ser vi igjennom tatoveringene og vi oppfatter gjerne en dårlig assosiasjon og kroppsspråk. Konklusjonen min er at hun burde få jobben for barn burde læres opp til å få utrykke seg på den måten de vil uten at de blir dømt av omverdenen.

Kilder:

http://www.rb.no/naringsliv/article6848905.ece

http://no.wikipedia.org/wiki/Konnotasjon

Bilder av Kai Stenshjemmet