Diskursanalyse av Ts'en

Jærbuen er en person som er stolt over hvor han/hun kommer fra, setter pris på dialekta. Jærbuen er også kjent som en person som arbeider ekstremt mye og er stolt over arbeidånden sin. Jærbuen er en person som liker og arbeide og vi kan gjerne se på hendene at personen har "arbeidshender".

Stangeland Maskin er en bedrift som ble etablert i 1959 av Trygve Stangeland fra Tjelta i Sola. Før han opprettet bedriften drev han med lanbruksentrepenør hos bønder i Sola og omegn.

Visjonen til Ts-maskin:

Stangeland Maskin sin visjon er å være ledende. Det skal vi være gjennom fokus på verdiene arbeidsglede, forberedt, ryddig og effektiv.

Verdiene di prøve å fremheva er arbeidsmoralen og hvordan de får jobben gjort og at de bryr seg om alle jobber de gjør. For på Jæren like vi å arbeide og verdsetter alt av arbeid vi får gjer. De vil også være ledende og at de skal få gjøre arbeid som folk verdsetter de gjør.

Slagordet er ”Alltid på plass”, dette slagordet synes jeg er et tegn på arbeidsmoralen til jærbuen og stiller alltid opp. Arbeidsmoralen til Jærbuen er jo at de alltid verdsetter arbeidet sitt og gjør alt de kan innen deres kunnskap for at resultatet skal bli bra.  Og slagordet kan en på enn måte å si at di er der når du treng dem.

På nettsiden viser de hvordan de setter pris på de ansatte og har bilde av de ansatte i arbeid. Det har bilde av de som går i arbeidsklær og står gjerne med redskaper som de bruker til arbeidet sitt. Me dette oppnår de etos, som viser at de faktisk bryr seg om sin ansatte. De presenterer seg også på ”Om oss” med dette ”Vi skal være ledene” som henviser til at de har et mål og vil oppnå noe, og at du kan bli med å bidra. Logos kan vi se her for de har klare mål om hva de vil oppnå og at de kommer med et så tydelige mål som ”Vi skal være ledende”.De bruker veldig mye sammensatt tekst for at vi skal bli mer overbevisst om hva målene deres er og illustrer dette i bilder. Og dette vekker patosen til mottakeren. Bruker mye virkemiddel som mange plussord som virkemiddel. Stilen over hele nettsiden og teksten skal være veldig ordentlig og ønsker ett bra inntrykk. På siden kan vi en veldig gjennomført stil med fargene blå og kvit, dette er på grunn av at logen er blå og kvit.

Mye av valgene som er gjort er på grunn av at det er en bedrift som hører til Jæren, som slagordet ”Alltid på plass” som viser den jærske arbeidsmoralen og når di forklarer bedriftens mål så er det at de setter pris på alle oppdragene like mye. Grunnen til denne diskursen er valgt er på grunn av de er en bedrift som er på Jæren og vil vise til den Jærske arbeidsmoralen. Grunnen til at de vil vise til den jærske arbeidsmoralen er på grunn av vi er så stolt over den her på Jæren. Derfor bruker jærske bedrifter dette som en fordel i markedsføringa si.

KILDER

http://www.muligheter.no/1127478#Bedrift=1253939

http://www.tsmaskin.no

Kaféanalyse av Coffeberry i Sandnes!

Før du undersøker:

Vi skal undersøke coffeeberry i Sandnes. Forventingene vi har på forhånd er at det skal være ”hipstere” som går der, vågen elever som vi ser litt igjen i hipsterne. Det skulle være en slags retro stil over det hele. Det vi trodde de skulle snakke om var gjerne politisk, nylige ting som har skjedd i livet som turer, helse og trening. Kvinnene snakker om menn og problem i hverdagen (barna). Vi lurer på i denne analysen om det er en hipster plass eller en uansett sosial og kulturell klasse?

Sosial Klasse/Sosial kapital? Økonomisk kapital?

Menneskene på Coffeeberry var gutter og jenter mellom 17-50 år. Det var klart mer jenter enn gutter der, det var en guttegjeng og noen få menn utenom og resten var jenter/kvinner. Det er ingen klar skille mellom økonomiske grupper alle er under en kam. Vi kan se at noen har pyntet seg mer enn andre å fremstår som litt overklasse og så er det mindre hipstere enn forventet. Det er lett å se hvilken telefon de har som er iPhone som ligger fint på siden av kaffekoppen. Sosiale klassen er hipster og de i overklassen, men det er noen som skiller seg ut mer enn andre men de fleste definerer vi som en vanlig nordmann.

Kulturell kapital- Kva gir det status å snakke om?

På coffeeberry er det samtaler om ulike tema, men vi la merke til at mennene snakket mer om det politiske og samfunnet, mens kvinnene mer snakket om trening, helse, ektemennene og problemer i hverdagen. Det er damer med mammapermisjon som tar med familien eller møter en venninne for en hyggelig samtale og gjerne om upersonlige emner. De yngre snakker mer om skolen og venner, ting som opptar dem. Det er familie, vennegjenger og studenter som ofte går i sammen her. Kulturen er ikke så ulik våres men den er ganske lik, men det er ingen som går uten sminke som en gjerne kan mer gjøre på Bryne som gjør at de har enn viss forventinger.

Sosial omgangsform:

De fleste møter hverandre hjertelig og hyggelig. I noen av de gruppene er de ledere som holder samtalen gående. Alle er fornøyde og ser ut som de koser seg.

Habitus:

Det som er habitusen er at en vil fremstå som en er verdt noe, og hipsterne vil fremstå som at de skiller seg ut i fra samfunnet å de står for det beste i samfunnet og politikken.

Etnosentrisk- og kulturrelativistisk tilnærming

Vi har to ulike tilnærminger når vi observerer en annerledes kultur. Vi har etnosentrisk og kulturrelativistisk tilnærming, Etnosentrisk tilnærming sammenligner en alt i forhold til sin egen kultur. I Kulturrelativistisk tilnærming går på kulturer og at en må vite at kulturer er forskjellige for at en skal greie å tolke en annen kultur.

Etnosentrisk tilnærming:

Når en observerer en kultur i forhold til sin egen blir en kritisk, men denne kulturen kan en klart se de har andre verdier, med å gå på kafé og vise frem den beste av seg eller fremstå som en helt annen. Det er som en spesiell norm men gang du kommer inn i lokalet og får en følelse på at en ikke passer helt inn og får enn del blikk.

Kulturrelativistisk tilnærming:

Alle kulturer er ulike, og kan ha likhetstrekk. Denne kulturen/miljøet er opptatt om hvordan en ser ut og hva en ønsker å fremstå som. Det er viktig for dem og ha ”fine klær” og sminke, men det er noe som er normalt i dagens samfunn og at en kan gjerne skille seg litt mer ut av samfunnet for å komme der som gjerne er hipstere, men andre er også velkomne.

Konklusjon

Det var ikke bare hipstere som vi trodde det var, det var mennesker som mødre, familier og vennegjenger som gjerne vill fremstå som de er i en overklasse. Vi blir sett på når vi kommer inn og føler på en måte at vi ikke passer inn der. Kulturen er ikke svært ulik våres kultur men en får en følelse på at en ikke passer inn.

Kilder

Word dokument ”Feltundersøking Kafèsamtalen” av Annika Roaldkvam

Skrevet av Gina Salte Risa & Tonje Karlsen Auestad